Om kognitive restsymptomer

Kognisjon er en annet ord for tenkning. Definisjonen psykologer ofte bruker er: «Kognisjon viser til prosesser som foregår i hjernen som å tenke, å rette oppmerksomhet mot noe i omgivelsene, å huske, å løse problemer, å ta valg, språk og kommunikasjon.»

Faktisk har i alt 20-40 % av dem som har hatt en alvorlig depresjon kognitive restsymptomer etter at depresjonen er ferdigbehandlet.

Kognitive funksjoner er viktig for å fungere godt i hverdagen. Det gjelder når vi er på jobb, er hjemme eller er sammen med andre.

Kognitive vansker er et av kjennetegnene ved depresjon. Når du har lest eller hørt om depresjon har du kanskje lært at redusert konsentrasjon er et vanlig tegn på depresjon? Det de færreste vet, er at det også er vanlig å ha kognitive vansker etter at stemningsleiet “er lettet”.

Historier fra personer som har vært deprimert

Under finner du noen sitater fra personer som har erfart kognitive restsymptomer etter å ha vært deprimert.

  Jeg merker det i forhold til barna, når jeg skal følge dem opp på skolen. Før var jeg alltid den som hadde orden på regntøy. Alt var på stell da. Nå er det mer sånn at jeg kan glemme å lese timeplanen og ukeplanen. Og når jeg ikke henger med får de ikke med seg utstyret de trenger når de skal på noen aktiviteter.
  Det mest typiske eksempelet er hvis jeg sitter på en lesesal og så må jeg lese samme paragraf igjen, igjen og igjen. Det går liksom ikke inn. .
  Når jeg skal prøve å lese noe for eksempel, har plutselig oppmerksomheten vandret. Så prøver jeg å lese igjen. Jeg begynner så å plukke på mobilen for så å legge den langt vekk sånn at jeg ikke skal se den en gang. Forsøker å lese på nytt igjen, men ser heller ut vinduet fordi jeg ikke har mobilen. Må hele tiden hente oppmerksomheten tilbake igjen til det jeg holder på med. Da blir det veldig vanskelig å få flyt i det man sitter og jobber med. Det blir bare enda tråere når man må ta opp igjen det samme avsnittet på nytt igjen.
  Bare mannen min skal forklare meg hva han studerer, så detter jeg ut med en gang. Akkurat som jeg viser null interesse for å høre på andre. Jeg får det jo ikke med meg uansett. Det er veldig ubehagelig faktisk.